Vi hører ofte at samfunnet er i stadig endring.
1. Hva betyr det?
Det at samfunnet stadig endres betyr jo at samfunnet forandrer seg. De siste tiårene har Norge fått en sterke økonomisk vekst, og innbyggerne har fått økt levestandard. Før var storfamilier vanlig. Da var det vanlig at tre generasjoner bodde sammen. Mor, far og to barn, gutt og jente. Det var vanlig før at mor var hjemme med barna og far var på jobb. Dette har forandret seg ganske mye. I dag er barna i barnehagen og mor er ute i jobb som far. I dag er det også slik at det ikke er noe som blir kalt for kjernefamilie. I dag kan det være slik at foreldrene er skilt og at barna da bor hos enten mor eller far. I dag er det også slik at homofile adopterer barn. I dag er det normalt med helt andre samlivsformer. Ting som ikke var akseptabelt før er akseptabelt nå. Miljøet og menneskene har forandret seg, både holdninger og og verdier har forandret seg i løpet av årene.
2. Lag en liste over ting som har endret seg siden du var liten.
Homofile får gifte seg og adoptere barn.
Internett og pc. Pc var ikke vanlig før, det var bare de som hadde penger som hadde det.
Mobiltelefoner.
Mer krig enn før og mye mer uenigheter i verden.
Transport har plitt mer populært og mye mer brukt.
Norge har blitt et mer flerkulturelt land fordi flere fra utlandet har etablert seg her i Norge og åpnet for eksempel restauranter og klesbutikker med klær fra andre land.
Barnehager har blitt til mer hjelp i oppveksten til barna. Flere barn er utrolig mye i barnehagen og lite sammen med foreldrene sine.
Dagens familiekonstellasjoner er mer mangfoldige enn noen gang tidligere. Bortimot halvparten av alle ekteskap, litt flere når det gjelder samboerskap, ender med samlivsbrudd – og de fleste resulterer i nye forhold, ofte med dine, mine og våre barn. I tillegg blir det stadig flere særbofamilier: de voksne er kjærester, men bor i hver sin bolig, med eller uten barn.
3. Hvilken konsekvenser mener du disse samfunnsendringene har å si for oppveksten og sosialiseringen av barn og unge?
I dag er det flere barn og unge som opplever at sine foreldre blir skilt. Det har vært stor økning i antall skilsmisser fra 1990, men det har stabilisert seg bedre nå. I dag så er det slik at barn og unge enten lever med både mor og far, eller bare med mor, eller bare med far, eller at mor og far finner nye å være sammen med. Da kan det komme flere inn i bildet, og man får halvsøsken. Et annet trekk ved det moderne samfunnet er den offentlige familien. Flere og flere barn blir mer tatt vare på i barnehagen mens mor og far er på jobb. Før var det mer av at barn var hjemme sammen med mor, og i dag er barna mer i barnehagen og barnehagen anses som en del av utdanningen.
tirsdag 29. april 2008
tirsdag 1. april 2008
Brukermedvirkning
Drøft hva barn i barnehage kan bestemme, hva barn og unge kan bestemme i skolen og hva ungdom kan bestemme i en ungdomsklubb.
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.
Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.
Barnehage: Barn i hverdagen skal få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn på hverdagen. Barnas tanker og meninger skal anerkjennes. Man skal oppmuntre barnet til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, dettte gir barna rett til medvirkning. Dette gir også en positiv innvirkning mellom deg og barnet. Annerkjenennde kommunikasjon er en forutsetning som gir rom for barns rett til medvirkning. Det og gi barn rett til medvirkning gjør at man annerkjenner barnet som likeverdig med den voksne. Barna skal få mulighet til å være med på planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns verden må respekteres. Man skal jo ta til seg barns tanker og meninger, men man må også passe på barnets alder og modningsnivå. Barn skal få uttrykke seg slik at de kan få innflytelse fra alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barn gir uttrykk for ting via kroppen og språket. De minste formidler sine synspunkter via kroppen og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Man skal oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og følelser, uansett hvordan barna viser dette.
Skole: For mange barn er det en vanskelig overgang fra barnehage til skole/SFO. Strukturering, oppdeling og innholdet i skole/SFO er noe helt nytt for elevene. Det er som regel støre enheter på en skole. Det er aldersspredning fra 6 til 12 år. De fleste vil da gå fra en mer oversiktlig barnehage til en mer uoversiktlig skole. Det betyr at skolen og SFO må samarbeide for å ivareta alle barna. Det er viktig å annerkjenne barnets følelser og legge godt til rette for barnas hverdag i skolen. Noen barn er uttrygge og da vil oversiktlighet og strukter være viktig. Det er lurt å sette ord på hva som skjer igjennom dagen til barna. Man skal da fortelle hva som skjer, og ikke hva som har skjedd. Igjennom dette føler barnet seg trygt. I klasserommet er struktur helt avgjørende. Da kan man lage klasseregler. Det er viktig å innkludere barna, det gjelder planlegging av undervisning og aktiviteter. Det er viktig at alle regler er klare og tydlige og det er viktig å diskutere reglene sammen med alle elevene, dette er en måte å inkludere elevene på og gi dem medbestemmelse.
Ungdomsklubb: Ungdomsklubber er for ungdom fra 8 klasse og oppover. Her kan den voksne være mer tilbaketrukket og bruke ironi, bruke metaforere og fleipe på en måte som utfordrer ungdommene i deres tankemønster og holdninger. Her vil ungdom ofte ha mindre voksne og ønskeri større grad i styre selv. Ungdommen ønsker å bli hørt, men det er fortsatt de voksne som har ansvar. Ungdommen kan være med på å planlegge hva som skal skje, som for eksempel hva slags aktiviteter som skal bli utført og når. I ungdomstiden handler det om å finne seg selv og ved å finne seg selv så har man arenaer hvor man kan møte andre ungdom hvor deres samhandling står i sentrum. Det er mange måter for å gjøre at ungdom får brukemedvirkning. Med ungdomsklubber så kan ungdom være med på å bestemme hva som skal skje, slik som hva de skal ha. Skal man ha svømming, kino eller disko for eksempel. Da stemmer alle sammen på det de vil, og det som det er mest stemmer på vil da bli valgt. Man kan også ha møter sammen med alle sammen, for å finne ut hva man skal gjøre. Det er viktig at ungdom klarer å ta avgjørelser fordi de begynner å bli såpass gamle. Det er viktig å oppmuntre ungdommen slik at de får sagt hva de mener om valg og avgjørelser som blir tatt.
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.
Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.
Barnehage: Barn i hverdagen skal få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn på hverdagen. Barnas tanker og meninger skal anerkjennes. Man skal oppmuntre barnet til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, dettte gir barna rett til medvirkning. Dette gir også en positiv innvirkning mellom deg og barnet. Annerkjenennde kommunikasjon er en forutsetning som gir rom for barns rett til medvirkning. Det og gi barn rett til medvirkning gjør at man annerkjenner barnet som likeverdig med den voksne. Barna skal få mulighet til å være med på planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns verden må respekteres. Man skal jo ta til seg barns tanker og meninger, men man må også passe på barnets alder og modningsnivå. Barn skal få uttrykke seg slik at de kan få innflytelse fra alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barn gir uttrykk for ting via kroppen og språket. De minste formidler sine synspunkter via kroppen og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Man skal oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og følelser, uansett hvordan barna viser dette.
Skole: For mange barn er det en vanskelig overgang fra barnehage til skole/SFO. Strukturering, oppdeling og innholdet i skole/SFO er noe helt nytt for elevene. Det er som regel støre enheter på en skole. Det er aldersspredning fra 6 til 12 år. De fleste vil da gå fra en mer oversiktlig barnehage til en mer uoversiktlig skole. Det betyr at skolen og SFO må samarbeide for å ivareta alle barna. Det er viktig å annerkjenne barnets følelser og legge godt til rette for barnas hverdag i skolen. Noen barn er uttrygge og da vil oversiktlighet og strukter være viktig. Det er lurt å sette ord på hva som skjer igjennom dagen til barna. Man skal da fortelle hva som skjer, og ikke hva som har skjedd. Igjennom dette føler barnet seg trygt. I klasserommet er struktur helt avgjørende. Da kan man lage klasseregler. Det er viktig å innkludere barna, det gjelder planlegging av undervisning og aktiviteter. Det er viktig at alle regler er klare og tydlige og det er viktig å diskutere reglene sammen med alle elevene, dette er en måte å inkludere elevene på og gi dem medbestemmelse.
Ungdomsklubb: Ungdomsklubber er for ungdom fra 8 klasse og oppover. Her kan den voksne være mer tilbaketrukket og bruke ironi, bruke metaforere og fleipe på en måte som utfordrer ungdommene i deres tankemønster og holdninger. Her vil ungdom ofte ha mindre voksne og ønskeri større grad i styre selv. Ungdommen ønsker å bli hørt, men det er fortsatt de voksne som har ansvar. Ungdommen kan være med på å planlegge hva som skal skje, som for eksempel hva slags aktiviteter som skal bli utført og når. I ungdomstiden handler det om å finne seg selv og ved å finne seg selv så har man arenaer hvor man kan møte andre ungdom hvor deres samhandling står i sentrum. Det er mange måter for å gjøre at ungdom får brukemedvirkning. Med ungdomsklubber så kan ungdom være med på å bestemme hva som skal skje, slik som hva de skal ha. Skal man ha svømming, kino eller disko for eksempel. Da stemmer alle sammen på det de vil, og det som det er mest stemmer på vil da bli valgt. Man kan også ha møter sammen med alle sammen, for å finne ut hva man skal gjøre. Det er viktig at ungdom klarer å ta avgjørelser fordi de begynner å bli såpass gamle. Det er viktig å oppmuntre ungdommen slik at de får sagt hva de mener om valg og avgjørelser som blir tatt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)