Vi hører ofte at samfunnet er i stadig endring.
1. Hva betyr det?
Det at samfunnet stadig endres betyr jo at samfunnet forandrer seg. De siste tiårene har Norge fått en sterke økonomisk vekst, og innbyggerne har fått økt levestandard. Før var storfamilier vanlig. Da var det vanlig at tre generasjoner bodde sammen. Mor, far og to barn, gutt og jente. Det var vanlig før at mor var hjemme med barna og far var på jobb. Dette har forandret seg ganske mye. I dag er barna i barnehagen og mor er ute i jobb som far. I dag er det også slik at det ikke er noe som blir kalt for kjernefamilie. I dag kan det være slik at foreldrene er skilt og at barna da bor hos enten mor eller far. I dag er det også slik at homofile adopterer barn. I dag er det normalt med helt andre samlivsformer. Ting som ikke var akseptabelt før er akseptabelt nå. Miljøet og menneskene har forandret seg, både holdninger og og verdier har forandret seg i løpet av årene.
2. Lag en liste over ting som har endret seg siden du var liten.
Homofile får gifte seg og adoptere barn.
Internett og pc. Pc var ikke vanlig før, det var bare de som hadde penger som hadde det.
Mobiltelefoner.
Mer krig enn før og mye mer uenigheter i verden.
Transport har plitt mer populært og mye mer brukt.
Norge har blitt et mer flerkulturelt land fordi flere fra utlandet har etablert seg her i Norge og åpnet for eksempel restauranter og klesbutikker med klær fra andre land.
Barnehager har blitt til mer hjelp i oppveksten til barna. Flere barn er utrolig mye i barnehagen og lite sammen med foreldrene sine.
Dagens familiekonstellasjoner er mer mangfoldige enn noen gang tidligere. Bortimot halvparten av alle ekteskap, litt flere når det gjelder samboerskap, ender med samlivsbrudd – og de fleste resulterer i nye forhold, ofte med dine, mine og våre barn. I tillegg blir det stadig flere særbofamilier: de voksne er kjærester, men bor i hver sin bolig, med eller uten barn.
3. Hvilken konsekvenser mener du disse samfunnsendringene har å si for oppveksten og sosialiseringen av barn og unge?
I dag er det flere barn og unge som opplever at sine foreldre blir skilt. Det har vært stor økning i antall skilsmisser fra 1990, men det har stabilisert seg bedre nå. I dag så er det slik at barn og unge enten lever med både mor og far, eller bare med mor, eller bare med far, eller at mor og far finner nye å være sammen med. Da kan det komme flere inn i bildet, og man får halvsøsken. Et annet trekk ved det moderne samfunnet er den offentlige familien. Flere og flere barn blir mer tatt vare på i barnehagen mens mor og far er på jobb. Før var det mer av at barn var hjemme sammen med mor, og i dag er barna mer i barnehagen og barnehagen anses som en del av utdanningen.
tirsdag 29. april 2008
tirsdag 1. april 2008
Brukermedvirkning
Drøft hva barn i barnehage kan bestemme, hva barn og unge kan bestemme i skolen og hva ungdom kan bestemme i en ungdomsklubb.
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.
Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.
Barnehage: Barn i hverdagen skal få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn på hverdagen. Barnas tanker og meninger skal anerkjennes. Man skal oppmuntre barnet til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, dettte gir barna rett til medvirkning. Dette gir også en positiv innvirkning mellom deg og barnet. Annerkjenennde kommunikasjon er en forutsetning som gir rom for barns rett til medvirkning. Det og gi barn rett til medvirkning gjør at man annerkjenner barnet som likeverdig med den voksne. Barna skal få mulighet til å være med på planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns verden må respekteres. Man skal jo ta til seg barns tanker og meninger, men man må også passe på barnets alder og modningsnivå. Barn skal få uttrykke seg slik at de kan få innflytelse fra alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barn gir uttrykk for ting via kroppen og språket. De minste formidler sine synspunkter via kroppen og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Man skal oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og følelser, uansett hvordan barna viser dette.
Skole: For mange barn er det en vanskelig overgang fra barnehage til skole/SFO. Strukturering, oppdeling og innholdet i skole/SFO er noe helt nytt for elevene. Det er som regel støre enheter på en skole. Det er aldersspredning fra 6 til 12 år. De fleste vil da gå fra en mer oversiktlig barnehage til en mer uoversiktlig skole. Det betyr at skolen og SFO må samarbeide for å ivareta alle barna. Det er viktig å annerkjenne barnets følelser og legge godt til rette for barnas hverdag i skolen. Noen barn er uttrygge og da vil oversiktlighet og strukter være viktig. Det er lurt å sette ord på hva som skjer igjennom dagen til barna. Man skal da fortelle hva som skjer, og ikke hva som har skjedd. Igjennom dette føler barnet seg trygt. I klasserommet er struktur helt avgjørende. Da kan man lage klasseregler. Det er viktig å innkludere barna, det gjelder planlegging av undervisning og aktiviteter. Det er viktig at alle regler er klare og tydlige og det er viktig å diskutere reglene sammen med alle elevene, dette er en måte å inkludere elevene på og gi dem medbestemmelse.
Ungdomsklubb: Ungdomsklubber er for ungdom fra 8 klasse og oppover. Her kan den voksne være mer tilbaketrukket og bruke ironi, bruke metaforere og fleipe på en måte som utfordrer ungdommene i deres tankemønster og holdninger. Her vil ungdom ofte ha mindre voksne og ønskeri større grad i styre selv. Ungdommen ønsker å bli hørt, men det er fortsatt de voksne som har ansvar. Ungdommen kan være med på å planlegge hva som skal skje, som for eksempel hva slags aktiviteter som skal bli utført og når. I ungdomstiden handler det om å finne seg selv og ved å finne seg selv så har man arenaer hvor man kan møte andre ungdom hvor deres samhandling står i sentrum. Det er mange måter for å gjøre at ungdom får brukemedvirkning. Med ungdomsklubber så kan ungdom være med på å bestemme hva som skal skje, slik som hva de skal ha. Skal man ha svømming, kino eller disko for eksempel. Da stemmer alle sammen på det de vil, og det som det er mest stemmer på vil da bli valgt. Man kan også ha møter sammen med alle sammen, for å finne ut hva man skal gjøre. Det er viktig at ungdom klarer å ta avgjørelser fordi de begynner å bli såpass gamle. Det er viktig å oppmuntre ungdommen slik at de får sagt hva de mener om valg og avgjørelser som blir tatt.
Barnet har rett til å si sin mening i alt som vedrører det, og barnets meninger skal tillegges vekt.
Barnet har rett til ytringsfrihet, til å søke, motta og spre informasjon og ideer av alle slag og på alle måter.
Barnehage: Barn i hverdagen skal få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn på hverdagen. Barnas tanker og meninger skal anerkjennes. Man skal oppmuntre barnet til å gi uttrykk for sine tanker og meninger, dettte gir barna rett til medvirkning. Dette gir også en positiv innvirkning mellom deg og barnet. Annerkjenennde kommunikasjon er en forutsetning som gir rom for barns rett til medvirkning. Det og gi barn rett til medvirkning gjør at man annerkjenner barnet som likeverdig med den voksne. Barna skal få mulighet til å være med på planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barns verden må respekteres. Man skal jo ta til seg barns tanker og meninger, men man må også passe på barnets alder og modningsnivå. Barn skal få uttrykke seg slik at de kan få innflytelse fra alle sider ved sitt liv i barnehagen. Barn gir uttrykk for ting via kroppen og språket. De minste formidler sine synspunkter via kroppen og andre følelsesmessige uttrykk. Barns følelsesmessige uttrykk skal bli tatt på alvor. Man skal oppmuntre barna til å gi uttrykk for sine tanker og følelser, uansett hvordan barna viser dette.
Skole: For mange barn er det en vanskelig overgang fra barnehage til skole/SFO. Strukturering, oppdeling og innholdet i skole/SFO er noe helt nytt for elevene. Det er som regel støre enheter på en skole. Det er aldersspredning fra 6 til 12 år. De fleste vil da gå fra en mer oversiktlig barnehage til en mer uoversiktlig skole. Det betyr at skolen og SFO må samarbeide for å ivareta alle barna. Det er viktig å annerkjenne barnets følelser og legge godt til rette for barnas hverdag i skolen. Noen barn er uttrygge og da vil oversiktlighet og strukter være viktig. Det er lurt å sette ord på hva som skjer igjennom dagen til barna. Man skal da fortelle hva som skjer, og ikke hva som har skjedd. Igjennom dette føler barnet seg trygt. I klasserommet er struktur helt avgjørende. Da kan man lage klasseregler. Det er viktig å innkludere barna, det gjelder planlegging av undervisning og aktiviteter. Det er viktig at alle regler er klare og tydlige og det er viktig å diskutere reglene sammen med alle elevene, dette er en måte å inkludere elevene på og gi dem medbestemmelse.
Ungdomsklubb: Ungdomsklubber er for ungdom fra 8 klasse og oppover. Her kan den voksne være mer tilbaketrukket og bruke ironi, bruke metaforere og fleipe på en måte som utfordrer ungdommene i deres tankemønster og holdninger. Her vil ungdom ofte ha mindre voksne og ønskeri større grad i styre selv. Ungdommen ønsker å bli hørt, men det er fortsatt de voksne som har ansvar. Ungdommen kan være med på å planlegge hva som skal skje, som for eksempel hva slags aktiviteter som skal bli utført og når. I ungdomstiden handler det om å finne seg selv og ved å finne seg selv så har man arenaer hvor man kan møte andre ungdom hvor deres samhandling står i sentrum. Det er mange måter for å gjøre at ungdom får brukemedvirkning. Med ungdomsklubber så kan ungdom være med på å bestemme hva som skal skje, slik som hva de skal ha. Skal man ha svømming, kino eller disko for eksempel. Da stemmer alle sammen på det de vil, og det som det er mest stemmer på vil da bli valgt. Man kan også ha møter sammen med alle sammen, for å finne ut hva man skal gjøre. Det er viktig at ungdom klarer å ta avgjørelser fordi de begynner å bli såpass gamle. Det er viktig å oppmuntre ungdommen slik at de får sagt hva de mener om valg og avgjørelser som blir tatt.
torsdag 28. februar 2008
Tverrfaglig gruppearbeid
Logg:
Jeg føler at vi fikk til det vi skulle, vi har kommet godt i gang og funnet ut at vi skal ha rollespill. Vi har allerede begynt å skrive manus og valgt aldersgruppe og snakket litt rundt om aktivitetsplanen og ukeplanen. Jeg føler at dette vil gå veldig bra.
Jeg føler at vi fikk til det vi skulle, vi har kommet godt i gang og funnet ut at vi skal ha rollespill. Vi har allerede begynt å skrive manus og valgt aldersgruppe og snakket litt rundt om aktivitetsplanen og ukeplanen. Jeg føler at dette vil gå veldig bra.
onsdag 27. februar 2008
Tema: Grupper
Kommunikasjon og samhandling
Hvilke sosiale ferdigheter har personer med god sosial kompetanse?
Empati og rolletaking: Empati betyr å kunne leve seg inn i andre situasjoner. Og det å sette seg inn i andre følelser og ha en forståelse for andres perspektiv og tanker. Man må kunne se situasjoner fra andre perspektiv. Selv om man opplever en situasjon annerledes enn den det gjelder er det viktig at du viser omtanke og respekterer situasjonen. Empati er viktig for å kunne holde på vennskap. Det er viktig at barn lærer om empati for å forebygge mobbing og vold. Empati utvikles og endres og empati varierer fra hvilken situasjon man er i.
Prososial atferd:
Hvis man har prososial atferd utfører man positive handlinger. De gir andre ros, er vennlige og viser at de bryr seg. De kan dele med andre, gi hjelp og inkludere andre i lek. Når man har prososial atferd har man også evnen til empati.
Samarbeidferdigheter:
Dette handler om å kunne dele med andre og hjelpe andre. Du følger regler og beskjeder. Det er viktig at man kan samarbeide både med voksne og barn. Man klarer å gå over til andre aktiviteter uten å klage. Man lærer å samarbeide når man er i samarbeidssituasjoner.
Selvhevdelse:
Handler om å stå for hvem vi er og våres egne tanker og meninger. Ved å kunne ha dette må man klare å uttrykke sine egne meninger og stå imot gruppepress. Det er viktig å kunne si nei og være selvstendig. Selvhevdelse betyr også å ta ansvar å bli med i lek eller samtaler.
Ansvarlighet:
Handler om at barn er med på å bestemme og ta avgjørelser. Man må kunne ta ansvar for sine handlinger og ta konsekvensene for det. Ansvarlighet betyr også å vise respekt. Man må kunne ta ansvar for oppgaver og det å vise barn tillit hjelper å utvikle ansvarlighet.
Lek, glede og humor:
Lek er viktig for alle barn. Igjennom rollelek øver barn opp evnen til åpenhet, innspill og ideer. De lærer å være fleksible og lærer å bruke fantasien. Når man er fleksibel i lek betyr det at man kan skifte roller fort. Ved å skifte roller fort mener man at barn kan være den som foreslår ting når det gjelder lek, og plutselig være den som ikke er så frempå, slik at de andre barna kan finne på noe.
Fortell om et gruppearbeid du har deltatt i som fungerte godt. Beskriv hvorfor denne gruppen fungerte godt?
Jeg synes at når vi hadde den POD oppgaven, fungerte gruppen min utrolig godt. Alle var med på å gjøre noe og ingen ble satt til side. Vi snakket sammen via its og det fungerte veldig bra. Vi fikk delt inn oppgaver og ga alle konkrete oppgaver. Alle på gruppen fikk gjordt det de skulle, men vi glemte en ting og det var jo aktivitetsplanen. De var det to på gruppen min som dro hjem å gjorde det, det var den eneste ulempen, og det var at de aldri sa ifra om at de skulle gjøre den, og de prøvde å få all æren for den. De kunne ha sagt ifra. Men det er alltid ulemper når det gjelder gruppearbeid. Ellers gikk det ganske bra. Vi fant ut at vi skulle lage en film om en samlingsstund, som var veldig morsomt. Filmen ble bra og fremføringen ble bra.
Hvilke verdier og normer er det viktig at en arbeidsgruppe har?
Når det gjeder gruppearbeid er det viktig å ha verdier og normer som gjør at man respekterer hverandre og som gjør at gruppen går bra. Det spiller ingen rolle hva slags bakgrunn man har, man skal fortsatt respektere hverandre. Det er viktig at alle blir inkludert i gruppen og at alle får komme med sine meninger og kommentarer, men da er det også viktig at alle respekterer hverandres meninger og kommentarer. Det er viktig at man ikke bare står for sine egne meninger men at man er mer åpen og hører på andres meninger. Når det gjelder gruppearbeid er det viktig at man bruker litt av hva alle kommer med. Selvfølgelig er det også veldig viktig at alle gjør det de skal, og hvis en ikke har kommet så lang er det viktig å pushe den og prøve å gjøre slik at det er gøy det dem driver med, aldri ta over andre sine oppgaver. Det er veldig viktig.
Hvilke sosiale ferdigheter har personer med god sosial kompetanse?
Empati og rolletaking: Empati betyr å kunne leve seg inn i andre situasjoner. Og det å sette seg inn i andre følelser og ha en forståelse for andres perspektiv og tanker. Man må kunne se situasjoner fra andre perspektiv. Selv om man opplever en situasjon annerledes enn den det gjelder er det viktig at du viser omtanke og respekterer situasjonen. Empati er viktig for å kunne holde på vennskap. Det er viktig at barn lærer om empati for å forebygge mobbing og vold. Empati utvikles og endres og empati varierer fra hvilken situasjon man er i.
Prososial atferd:
Hvis man har prososial atferd utfører man positive handlinger. De gir andre ros, er vennlige og viser at de bryr seg. De kan dele med andre, gi hjelp og inkludere andre i lek. Når man har prososial atferd har man også evnen til empati.
Samarbeidferdigheter:
Dette handler om å kunne dele med andre og hjelpe andre. Du følger regler og beskjeder. Det er viktig at man kan samarbeide både med voksne og barn. Man klarer å gå over til andre aktiviteter uten å klage. Man lærer å samarbeide når man er i samarbeidssituasjoner.
Selvhevdelse:
Handler om å stå for hvem vi er og våres egne tanker og meninger. Ved å kunne ha dette må man klare å uttrykke sine egne meninger og stå imot gruppepress. Det er viktig å kunne si nei og være selvstendig. Selvhevdelse betyr også å ta ansvar å bli med i lek eller samtaler.
Ansvarlighet:
Handler om at barn er med på å bestemme og ta avgjørelser. Man må kunne ta ansvar for sine handlinger og ta konsekvensene for det. Ansvarlighet betyr også å vise respekt. Man må kunne ta ansvar for oppgaver og det å vise barn tillit hjelper å utvikle ansvarlighet.
Lek, glede og humor:
Lek er viktig for alle barn. Igjennom rollelek øver barn opp evnen til åpenhet, innspill og ideer. De lærer å være fleksible og lærer å bruke fantasien. Når man er fleksibel i lek betyr det at man kan skifte roller fort. Ved å skifte roller fort mener man at barn kan være den som foreslår ting når det gjelder lek, og plutselig være den som ikke er så frempå, slik at de andre barna kan finne på noe.
Fortell om et gruppearbeid du har deltatt i som fungerte godt. Beskriv hvorfor denne gruppen fungerte godt?
Jeg synes at når vi hadde den POD oppgaven, fungerte gruppen min utrolig godt. Alle var med på å gjøre noe og ingen ble satt til side. Vi snakket sammen via its og det fungerte veldig bra. Vi fikk delt inn oppgaver og ga alle konkrete oppgaver. Alle på gruppen fikk gjordt det de skulle, men vi glemte en ting og det var jo aktivitetsplanen. De var det to på gruppen min som dro hjem å gjorde det, det var den eneste ulempen, og det var at de aldri sa ifra om at de skulle gjøre den, og de prøvde å få all æren for den. De kunne ha sagt ifra. Men det er alltid ulemper når det gjelder gruppearbeid. Ellers gikk det ganske bra. Vi fant ut at vi skulle lage en film om en samlingsstund, som var veldig morsomt. Filmen ble bra og fremføringen ble bra.
Hvilke verdier og normer er det viktig at en arbeidsgruppe har?
Når det gjeder gruppearbeid er det viktig å ha verdier og normer som gjør at man respekterer hverandre og som gjør at gruppen går bra. Det spiller ingen rolle hva slags bakgrunn man har, man skal fortsatt respektere hverandre. Det er viktig at alle blir inkludert i gruppen og at alle får komme med sine meninger og kommentarer, men da er det også viktig at alle respekterer hverandres meninger og kommentarer. Det er viktig at man ikke bare står for sine egne meninger men at man er mer åpen og hører på andres meninger. Når det gjelder gruppearbeid er det viktig at man bruker litt av hva alle kommer med. Selvfølgelig er det også veldig viktig at alle gjør det de skal, og hvis en ikke har kommet så lang er det viktig å pushe den og prøve å gjøre slik at det er gøy det dem driver med, aldri ta over andre sine oppgaver. Det er veldig viktig.
Tema: Drama
Yrkesutøvelse
1. Med drama tenker jeg på...
Da tenker jeg på å formidle noe, få frem et budskap. Drama er noe som blir framstilt, altså en handling. Med drama tenker jeg på kreativitet og fantasi. Jeg føler også at drama er som å delta i rollelek. Drama skaper liv og spenning, det skaper uttryksmåter. Jeg føler at man opplever mye når man ser drama stykker, sansene kommer igang og bevegelser og andre kropputtrykk. Med drama tenker jeg at man er flere en 1 som spiller. Det er et rollespill og da er det flere med. Det er jo også forskjellig slags drama stykker. Man dramatiserer jo noe, men dramatiseringen er forskjellig. Noe kan være veldig rart, noe kan være veldig trist, andre kan være veldig fine og gode. Det finnes jo også voksen drama og barne drama. Jeg tenker også på teater. Det er utrolig mye innenfor drama, men dette er det jeg tenker på når det gjelder drama.
2. Min erfaring med å stå foran andre og framføre noe eller spille rollespill osv. er...
Jeg har stått forran andre å framført noe eller spillt rollespill. Men jeg føler meg ikke komfortabel når jeg gjør det, begynner fort å le eller så føler jeg at jeg bare er dårlig når det gjelder drama. Å framføre helt vanlig, slik som på skolen går jo veldig greit, det liker jeg. Med rollespill og slikt, gjorde jeg mest på barneskolen og ungdomskolen. Det var egentlig ganske morsomt. Gjorde et par rollespill på ungdomskolen og gjorde en stor en på barneskolen.
3. Min erfaring med dramaarbeid er...
Jeg har jo som sagt gjort mye drama på barneskolen og ungdomskolen. På barneskolen i 7 klasse, hadde vi dramaspill siden det var siste året på barnaskolen osv. Jeg og noen andre fra klassen lagde et skuespill som gikk ut på at et ektepar skulle på ferie. Jeg hadde ikke en stor rolle siden jeg ikke er så komfortabel med sånne ting, men jeg var en hotellansatt på flere av stedene de var på. Alle lo når jeg var den hotellansatte og det var jo meningen, så jeg følte at den gangen gikk det ganske bra. Vi var jo de beste og da ifølge det voksne:) Men har gjort litt dramaarbeid på ungdomskolen også. Da var det igjennom Vollen Grand Prix. Hadde også litt drama når det gjald norsk på ungdomskolen.
4. Jeg liker/liker ikke drama fordi...
Jeg liker drama siden det er utrolig spennende å se på. Mye blir jo tatt i bruk igjennom drama, utrolig mye kroppspråk og sånt. Publikum får jo brukt sansene sine. Drama er noe man ser hele tiden, enten det er i daglivet, eller igjennom film eller teater. Drama er underholdene, men grunnen til at jeg liker drama er ikke fordi at jeg liker å gjøre det selv, men at jeg kan være tilskuer. Det er veldig morro å se hva som skjer på scenen og når de står på scenen så virker det som at de ikke er nervøse eller noe. Det ser ut som at de tar det som det kommer og virker litt selvsikkre. Jeg har vært sånn at jeg ikke liker så veldig godt å stå på scenen, men jeg elsker jo å fremføre oppgaver vi har på skolen, det synes jeg bare er gøy. Jeg har jo aldri vært ordentlig skuespiller, men har faktisk nå utrolig lyst.
1. Med drama tenker jeg på...
Da tenker jeg på å formidle noe, få frem et budskap. Drama er noe som blir framstilt, altså en handling. Med drama tenker jeg på kreativitet og fantasi. Jeg føler også at drama er som å delta i rollelek. Drama skaper liv og spenning, det skaper uttryksmåter. Jeg føler at man opplever mye når man ser drama stykker, sansene kommer igang og bevegelser og andre kropputtrykk. Med drama tenker jeg at man er flere en 1 som spiller. Det er et rollespill og da er det flere med. Det er jo også forskjellig slags drama stykker. Man dramatiserer jo noe, men dramatiseringen er forskjellig. Noe kan være veldig rart, noe kan være veldig trist, andre kan være veldig fine og gode. Det finnes jo også voksen drama og barne drama. Jeg tenker også på teater. Det er utrolig mye innenfor drama, men dette er det jeg tenker på når det gjelder drama.
2. Min erfaring med å stå foran andre og framføre noe eller spille rollespill osv. er...
Jeg har stått forran andre å framført noe eller spillt rollespill. Men jeg føler meg ikke komfortabel når jeg gjør det, begynner fort å le eller så føler jeg at jeg bare er dårlig når det gjelder drama. Å framføre helt vanlig, slik som på skolen går jo veldig greit, det liker jeg. Med rollespill og slikt, gjorde jeg mest på barneskolen og ungdomskolen. Det var egentlig ganske morsomt. Gjorde et par rollespill på ungdomskolen og gjorde en stor en på barneskolen.
3. Min erfaring med dramaarbeid er...
Jeg har jo som sagt gjort mye drama på barneskolen og ungdomskolen. På barneskolen i 7 klasse, hadde vi dramaspill siden det var siste året på barnaskolen osv. Jeg og noen andre fra klassen lagde et skuespill som gikk ut på at et ektepar skulle på ferie. Jeg hadde ikke en stor rolle siden jeg ikke er så komfortabel med sånne ting, men jeg var en hotellansatt på flere av stedene de var på. Alle lo når jeg var den hotellansatte og det var jo meningen, så jeg følte at den gangen gikk det ganske bra. Vi var jo de beste og da ifølge det voksne:) Men har gjort litt dramaarbeid på ungdomskolen også. Da var det igjennom Vollen Grand Prix. Hadde også litt drama når det gjald norsk på ungdomskolen.
4. Jeg liker/liker ikke drama fordi...
Jeg liker drama siden det er utrolig spennende å se på. Mye blir jo tatt i bruk igjennom drama, utrolig mye kroppspråk og sånt. Publikum får jo brukt sansene sine. Drama er noe man ser hele tiden, enten det er i daglivet, eller igjennom film eller teater. Drama er underholdene, men grunnen til at jeg liker drama er ikke fordi at jeg liker å gjøre det selv, men at jeg kan være tilskuer. Det er veldig morro å se hva som skjer på scenen og når de står på scenen så virker det som at de ikke er nervøse eller noe. Det ser ut som at de tar det som det kommer og virker litt selvsikkre. Jeg har vært sånn at jeg ikke liker så veldig godt å stå på scenen, men jeg elsker jo å fremføre oppgaver vi har på skolen, det synes jeg bare er gøy. Jeg har jo aldri vært ordentlig skuespiller, men har faktisk nå utrolig lyst.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
